0 medlemmar och 1 gäst tittar på detta ämne.
Målt spenning over uteføler, men da over bryter som kobler inn 65kOhm motstanden i paralell med termistoren på registeret.Det er -10 ute, og maskinen går på ca 1400W, voltmeter viser 4.12VSatte maskinen på FAN, og spenningen falt sakte ned til 3.80V. Tilbake på HEAT bygget spenning seg opp til 4.12V igjen .Skal se om jeg får med meg en defrost, og måle mens den går.EDIT: Misset defrost, men nå jager den 1750W etter defrost og 4.19V
-14 4,2 1750-8 4,1 1100-3,5 4,02 20700,5 3,85 12001,7 3,79 14301,9 3,77 13202,5 3,75 950
Vedlagt samme beregning jeg gjorde på min Coolix.Eksempel.500kOhm flytter 0 °C til samme motstand som ved -3 °C.300kOhm flytter 0 °C til samme motstand som ved -5 °C.
hej TUCSONOR1.det verkar logiskt i daikins fall tex vid 100 k (-7) så blir det 4 gr 500koch 7 gr vid 300k enl grafen 2.sedan din maskin är väl en 6kw ?? enl BTU då tycker jag att ineffekten vid -14 stämmer bra 1750W är det max ?3.sedan när du förskjuter skalan så bör ineffekten öka eller ?4.har du fortfarande en önskan att få till en mer kontrollerad av frostning eller är den löst på ett bra sätt ?
Henger meg på her.Hvor stor motstand tror dere jeg trenger på min daikin, og hvordan monterer jeg den?Lurer også på om den vil avfroste i det hele tatt eller om jeg måha en bryter.
2. Maskinen er en 18.000BTU, og avgir maks 5,2 kW. Kompressor kan trekke opp til 2100W. Når det er rundt -15 °C ligger maks effekt på 1900W, og avtar derfra (Register makter ikke å fordampe mer kjølemedium)3. Ineffekt ender seg uavhening av forflytning av tempføler. Det som bestemmer ineffekt er temperatur inne.4. Defrost på maskinen er originalt faktisk god, men det som irriterer er at den lett går i äggklokke når det blir kaldt selv om det ut fra logikken skulle være to timer mellom hver om det ikke kom is på ute del. Derfor, denne manuelle bryter som "slår av" defrost med på flytte temp til -19 grader, og en timer som jeg kan sette på som bryter og få äggklokke på mellom 2 timer og 2:40.
Hei.3. Det kan være at Daikin har en begrensning som du sier på effekt for å øke levetid som eksempel. Da skulle du eventuelt ha hørt at frekvens på kompressor synker samtidig med at utetemperaturen synker. Det gjør det nok ikke?Å tenke gjennom en varmepumpeprosess krever "konsentrasjon", skal prøve å forklare, men en risiko at det kan bli mer problem av å forstå!Men prøver:Viktigst for effekt er fordampers design/størresle/evne til å overføre varme til kjølemediet, kompressors størrelse (Fortrengnindvolum, husk det er en pumpe) og maksimalt turtall på pumpen(Kompressoren). Det gjelder å sende rundt og rundt et gitt volum av R410a i så stort volum som mulig. Nåløyet er fordamperens evne til å koke kjølemediet, og kompressorens evne til komprimere det som da koker.Register (fordamperen ute) har en endelig virkningsgrad og effektoverføring fra uteluften til kuldemediet avtar med utetemp. Jo kaldere jo mindre varme tilgjengelig til å koke mediet. Mediet som koker lager lavere og lavere trykk, men kompressor kompenserer med å øke turtall til den når max Hz. Hvor mye fordampet r410a som suges inn i kompressor avhenger av damptrykket i fordamper, som altså faller mer og mer. Kompressor går til sist på maks og bygger trykk med det den får tilført. Effekten du leser av er derfor et resultat av effekten den bruker på å komprimere det den får sugd til seg, og det er resultat av fordampers energiopptak fra uteluften. I og med trykket faller også ut av kompressor og volumet den sender fra seg da avtar, blir det i andre enden mindre som komme inn til register igjen etter kondenseringen i innedel. Det volum av kjølemedium kompressor leverer fra seg er altså det den får tilbake å jobbe med. Så, på et skjæringspunkt mellom utetemperatur, maks turtall på kompressor og fordampers/registers evne til å fordampe kjølemediumet begynner effekten på kompressor å falle fordi den får mindre og mindre gass å komprimere etter hvert som temperaturen faller. Triks som skiller eksempelvis en 25 og 35 pumpe er maksturtall på kompressor. Eksempel er Mitsu FD25 og FD35, samme kompressor, den ene får gå raskere enn den andre. Dermed sende den mer kjølemedium rundt, som igjen leder til mer output, men noe lavere COP.Så, etter en laaang utredning, tror ikke du vil oppleve noe endret effektopptak om du modifiserer givere, kompressor har sikkert et maks turtall/Hz den får gå uavhenging av utetemperatur.Men, om du etterisolerer (Selv om den er isolert en del originalt) vil du oppleve den kommer til å bruke mer, fordi det blir varmere og vil holde større trykk på den "varme" siden som så gjør at det går mer kjølemedium rundt og rundt. 4. Jeg har tenkt litt på alternativer, men ikke kommet helt på noe bedre måte foreløpig enn å bruke en timer som vekler på to timer. Når register er helt nediset går kompressor på maks 1750W og jeg har målt 4.55V. Sikkert -30 °C på røret ut av register. En form for termostatisk føler satt på røret kan kanskje bruker på en eller annen måte, men må tenke mer. EDIT: Kjørt 48 timer uten defrost, rundt minus 8 °C og Rhpå 60%, som gir null is.